Orkanenes skapelse

 
          Orkansesong:   

I Atlanterhavet, Det karibiske hav og Mexico-golfen er det flest orkaner i  august, september og oktober. For det østlige Stillehavet starter orkansesongen 15. mai og varer ut september. De fleste orkanene dør ut over Stillehavet, men noen av dem kan snu og treffe Mexicos kyst. Det har hendt at Hawaii er blitt rammet av orkaner, men det er svært sjelden det skjer.
Fra november/desember til mars/april kan Australia og øyene i sør-Stillehavet rammes av sykloner.
   


Tropiske lavtrykk, orkan, syklon, taifun, lavtrykk med sterk vind opptrer særlig i 
tropiske og subtropiske områder.

Etter internasjonal overenskomst benyttes følgende presise betegnelser:

Styrke

Det har vært målt hastigheter på ca. 90 m/s (ca. 320 km/t). Vinden er sterkest på lavtrykkets høyre side i forhold til bevegelsesretningen, der en komponent av forflytningshastigheten forsterker sirkulasjonsbevegelsen.

Dannelse, utvikling

Et relativt svakt tropisk lavtrykk kan i løpet av få dager utvikle seg til et uvær med vindhastighet av orkans styrke. Dette skjer alltid over hav der sjøtemperaturen er meget høy, over ca. 27 °C.

Dannelsesområdet er gjerne det ekvatoriale stillebeltet som da må ligge forskjøvet 5–10° nord eller sør for ekvator fordi jordrotasjonens avbøyende kraft ( corioliskraften ) er medvirkende ved utviklingen av lavtrykket. Disse betingelsene er særlig til stede når det er ettersommer og tidlig høst på vedkommende halvkule.

Sør for ekvator over Atlanterhavet og over østlige Stillehavet dannes det ikke tropiske stormer og orkaner, bl.a. fordi sjøtemperaturen ikke er høy nok. Over nordlige Indiske hav er bevegelsen mindre regelmessig, orkansesongen er heller ikke så markert som i de fleste andre orkanstrøk.


              

Størrelse

Nydannede, noenlunde kraftige lavtrykk har liten utstrekning (f.eks. 100 km) og forflytter seg langsomt, oftest mot vest. Fullt utviklet kan lavtrykket ha diameter på 300–500 km. Over den vestlige del av verdenshavene bøyer de oftest av mot høyere breddegrader, for så å fortsette mot øst i vestavindsbeltet med større forflytningshastighet og mindre intensitet. Svekkede rester av tropiske lavtrykk når innimellom norskekysten.

utvikling

Energikilden for kraftige tropiske lavtrykk er kondensasjonsvarme som frigjøres ved fortetning av vanndamp . Tilførsel av meget fuktig luft som ved oppstigning i orkanområdet gir sterk nedbør, er nødvendig. Lavtrykkene svekkes over kjøligere hav eller land. Karakteristisk for tropiske orkaner er det sylinderformede midtpartiet, øyet, der fallende  luftmasser gir forbigående vindstille og skyfritt vær.

Virkning

Det kan bli enorme skader og tap av menneskeliv når et tropisk lavtrykk raser inn over lave øyer eller lave kystområder. Skadene voldes av vinden, men særlig av stormfloden fra sjøen som slår innover land. De største orkankatastrofer i nyere tid har funnet sted i kystområdet i Bangladesh, der stormflod har druknet flere hundretusen mennesker. Katrina (2005) ansees som den skadeligste orkanen i atlanterhavsområdet i de senere år; den raserte byen New Orleans og tok ca. 1800 liv.

Varsling

Varslingen av tropiske lavtrykk er vesentlig forbedret i de senere år gjennom bruk av meteorologiske satellitter som uavbrutt overvåker havet.

Rekognoseringsfly og radarstasjoner muliggjør en nøyaktig bestemmelse av posisjon, fart og utstrekning av lavtrykkene. Effektiv spredning av varsler, evakueringsplaner o.l. har også hatt mye å si for å begrense skadevirkningene.

Saffir-Simpson-skalaen for klassifisering av stormer

Du kan lese mer om beslektede emner her.