Spenningen i et lyn kan være på flere hundre millioner volt idet utladningen skjer, men når lynet er etablert, kollapser spenningen. Mange tror at det er enormt mye energi i et lynnedslag, men det er ikke tilfelle. Ladningen i en sky før utladning er normalt 20 til 30 Coloumb (As), og et lyn inneholder ikke mer energi enn rundt 40 til 50 kWh. Rundt 90 prosent av energien i lynet utløses i form av varme. Bare én prosent blir til lyd i form av torden, mens resten utløses i form av lys.
Et lyn har ofte en varighet på rundt et halvt sekund. Lynet etableres som en kanal hvor luften har gått over til et lysende plasma med en temperatur på 20 000 til 30 000 grader. I løpet av den tiden opptrer en rekke pulser som hver er på mellom 40 og 50 mikrosekunder. I tillegg er det en likestrømskomponent på 200 til 300 A. Den samlede strømstyrken i lynet varierer mellom 5 og 200 kA.
Det vanlige er at lynet slår ned fra skyen til bakken fordi elektronene beveger seg fra den negativt ladede nedre delen av skyen til den positivt induserte bakken. Men det omvendte kan også skje ved at den nedre delen av skyen er positivt ladet og at bakken er negativt indusert.
90% av alle lyn er negativt ladet, men om vinteren er det ofte motsatt forhold.
Da er havet varmere enn kald luft ved bakken og innlandet.
Flere typer utladning
Et tordenvær begynner gjerne med buldring og lysglimt oppe i skyene. Det er utladninger som skjer internt i skyene ved at lynet slår mellom topp og bunn i skyene. Senere kommer gjerne nedslagene til bakken.
Vær på vakt hvis det lyner nært deg noe før regnet kommer, eller etter at du tror alt er over!
Likeledes ved spredt torden om vinteren. Stor fare for den farligste varianten: (+CG)
Grovt sett er en tredjedel av lynene utladninger inne i den enkelte sky. En tredjedel er utladninger mellom skyer, og den siste tredjedelen er utladninger til bakken.
Lufta har skylda
Den største mengden lyn kommer gjerne på sensommeren når det har vært varmt en stund. Da blir det veldig varmt langs bakken og den oppvarmede og fuktige luften stiger opp. Når den kommer opp i høyere luftlag, kjøles den ned og det dannes iskrystaller. Iskrystallene begynner å falle nedover gjennom den oppstigende varme og fuktige luften. Resultatet er at friksjonen danner statisk elektrisitet omtrent på samme måte som vi kjenner fra fysikkforsøkene på videregående skole, hvor man gnir et skinn mot plast.
Under slike betingelser blir skyene ladet opp negativt på bunnen og positivt på toppen. Samtidig blir bakken ladet opp på grunn av influens (elektrostatisk induksjon) med en positiv ladning.
Det er ikke bare skyer som forårsaker lyn og torden. Sandstormer, vulkanutbrudd og skogbranner kan også generere statisk elektrisitet i atmosfæren som kan fremkalle lyn.
Lightning activity.(Lynaktivitet USA) Klikk på bildet over for mer detaljert lynradar
Med sommervarmen kommer ofte lyn og torden. I sommer har det vært spesielt mye av fenomenet på Østlandet. Få naturfenomener er så spektakulære å se på som en skikkelig elektrisk utladning fra bakken til skyene i form av en elektrisk bue som er to til fem centimeter i diameter og som kan være flere kilometer lang.
AEMET Spansk Lynradar
