Orkanen som feide innover Norge tidlig på morgenen 1. januar 1992 er den sterkeste som Meteorologisk institutt har observert på det norske fastlandet siden målingene startet i 1867. Orkanen medførte svært store skader på blant annet bebyggelse og skogsområder. Meteorologisk institutt har beregnet at en så kraftig orkan statistisk sett bare vil forekomme her hvert 200. år.
|
| Satellittbilde kl. 16 UTC den 31. desember 1991. |
Lavtrykksutviklingen
Natt til nyttårsaften så M.I.T.på værkartene at det dannet seg et lavtrykk øst for Newfoundland, i et område hvor svært kald luft fra nord støtte sammen med svært varm luft fra sør.
Vi fikk en skarp frontsone med store temperaturkontraster og meget sterk vind i høyere luftlag. Vi vet at med et slikt utgangspunkt kan vi få en sterk utvikling av lavtrykket. Dette, sammen med gode numeriske prognoser, gav grunnlag for å gå ut med et orkanvarsel for Møre og Romsdal, samt for de tilhørende nære havområder.
Dagen før dagen
Om kvelden, selve nyttårsaften, fikk vi satelittbildet kl 16 UTC som viser dannelse av en såkalt ”stormhatt” like nord for bakkelavtrykket, i skysystemet like sør for Island (se bilde til over).
Lavtrykkets skysystem har et skyfritt ”øye” som indikerer at tørr og kald stratosfæreluft trenger ned i troposfæren like vest for bakkelavtrykket. Det indikerer en eksplosiv utvikling. Og en eksplosiv utvikling ble det! Lavtrykket gikk med en fart på mer enn 25 m/s og lufttrykket i senteret falt svært hurtig.
|
| Satellittbilde kl. 04 UTC den 1. januar 1992. |
1. januar 1992
Orkansenteret kom inn nord for Stad tidlig om morgenen 1. januar 1992. På sørvestsiden av hovedlavtrykket dannet det seg et lite sekundært lavtrykk
Vi fikk en såkalt ”giftig hale” med betydelig forsterkning av vinden på sør- og vestsiden av lavtykket. Det høyre bildet fra kl 04 UTC illusterer den ”giftige halen”.
På vestsiden av orkansenteret kom vinden fra vest og nordvest. Dermed slo vind av orkan styrke brått og hardt til både på kysten og langt inne i fjordene, først i Nordfjord og seinere på dagen helt opp til Nord-Trøndelag.
Observerte vindhastigheter
Flere av vindmålerene brøt sammen på grunn av den store påkjenningen under orkanen. I tillegg var ikke vindmålerene tilpasset til å registrere orkan.
Mange av vindmålerene som var i drift ved met.no’s stasjoner i 1992 registrerte ikke høyere vindhastighet (midlet over 10 min.) og vindkast (3-5 sek) enn henholdsvis 31 m/s og 41 m/s. Under orkanen var vindhastigheten høyere enn dette på flere av stasjonene. Dataene er i ettertid blitt nøye analysert og vindhastigheten har blitt ekstrapolert på stasjoner der vindstyrken gikk over maksimalverdien.
Liten storm eller sterkere
Under orkanen ble det observert liten storm (> 20,8 m/s) eller sterkere på kyststrekningen fra Færder fyr til Bodø i nord, sterk storm (>28,5 m/s) eller sterkere fra Hardangerfjorden til Skilnna fyr og orkan (> 32,6 m/s) mellom Stad og Vikna.
Anslått sterkeste vindhastighet under orkanen var på Svinøy fyr og Skalmen fyr, begge med 46 m/s (166 km/t). Sterkeste vindkast anslås til 62 m/s (223 km/t) på de samme stasjonene. Vindretningen var vestlig på alle stasjonene.
Tabellen under viser høyeste vindhastigheter (10 min middel) og vindkast (3-5 sek) registrert eller estimert under orkanen 1. januar 1992 (etter Aune og Harstveit, 1992).
Stasjon Middelvind (m/s) Vindkast (m/s)
Hellisøy fyr Sterk storm, 30 43
Sandane lufthavn Sterk kuling, 18 51
Svinøy fyr Orkan, 46 62
Vigra Orkan, 36 55
Molde lufthavn - 54
Kristiansund lufthavn Orkan, 33 50
Skalmen fyr Orkan, 46 62
Ørland luftavn Orkan, 37 49
Sklinna fyr Orkan, 33 43
Færder fyr Liten storm, 22 28
Torungen fyr Full storm, 25 -
Oksøy fyr Liten storm, 23 -
Lista fyr Liten storm, 21 29
Utsira fyr Full storm, 28 38
Ona Orkan, 45 -
Halten fyr Orkan, 40 55
Nordøyan fyr Orkan, 41 -
200 år til neste gang?
På grunnlag av mange år med observasjoner og sannsynlighetsberegninger, kan en estimere såkalte returperioder for slik sterk vind. Dette er et uttrykk for hvor ofte slik vind forekommer. For Mørekysten er returperioden for en så sterk orkan som i 1992 estimert til over 200 år.
Nyttårsorkanen i 1992 er det nærmeste vi i vårt land kommer vindstyrker og ødeleggelser som minner om tropiske orkaner. Nyttårsorkanen ville på Saffir–Simpson-skalaen trolig tilsvare en kategori-2-orkan, det vil si samme klasse som orkanen ”Ike” hadde da den nådde kysten av USA tidligere denne måneden. Saffir-Simpson skalaen brukes til å klassifisere tropiske sykloner og orkaner. Inndelingen er basert på vindhastigheten omkring stormsenteret. Vindhastigheten er her imidlertid midlet over 1 minutt, så det er derfor ikke direkte sammenlignbare med observasjonene fra Norge.
Orkanen forårsaket svært store skader
Nyttårsorkanen i 1992 er tidenes største naturkatastrofe i Norge, målt i tapte verdier. Orkanen skadet 50 000 - 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt.
Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Nærmere 3 millioner kubikkmeter trevirke ble vindfelt eller fikk stammebrekk. Erstatningsutbetalingene til skogeierne alene var på 250 millioner kroner. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel 2 milliarder kroner. Da er egenandeler ved forsikringsskader ikke inkludert, og heller ikke økonomiske tap fra ulike driftsproblemer.
Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet, og kriselignende provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lang tid. Tilsvarende krisetilstander har man ikke opplevd i dette området siden den andre verdenskrig. Heldigvis kom orkanen på en gunstig tid da folk flest var hjemme, og det var svært lite ferdsel til havs og nesten ingen ferdsel på veiene.
In English:
The New Year Hurricane 1 January 1992
Hurricane which swept across Norway in the early morning of 1 January 1992 is the strongest of the Norwegian Meteorological Institute has been observed on the Norwegian mainland since measurements began in 1867. Hurricane caused very serious damage to include buildings and woodlands. Norwegian Meteorological Institute has estimated that such a powerful hurricane statistically only will occur in every 200 year.
|
|
| Satellite imagery at. 16 UTC |
Low pressure Developments
Night on New Year's Eve we saw the weather map that it formed a low pressure east of Newfoundland, in an area where very cold air from the north collided with very warm air from the south.
We got a sharp front zone with large temperature contrast and very strong winds in the upper atmosphere above. We know that with such a starting point we can have a strong development of the Depression. This, along with good numerical predictions, gave reason to go out with a hurricane warning for the South East, as well as for the associated near seas.
The day before the day
In the evening, the New Year's Eve, we got the satellite image at 16 UTC that indicates the formation of a so-called "storm had" just north of the hill Depression, in skysystemet just south of Iceland (see picture to the above).
Depression skysystem have a clear sky "eye" that indicates that the dry and cold stratosfæreluft need down in the troposphere just west of the surface low pressure system. It indicates an explosive development. Og en eksplosiv utvikling ble det! Depression went with a speed of more than 25 m / s and the air pressure in the center and fell very quickly.
|
|
| Satellitt picture 04 UTC on 1 January 1992. |
1. January 1992
Hurricane Center came in the north of the City early in the morning 1 January 1992. On the southwest side of the main low pressure system that formed a small secondary low-pressure
We had a so-called "toxic tail" with substantial reinforcement of the wind on the south and west of lavtykket. The right image from at 04 UTC illustrates the "toxic tail".
On the west side of the hurricane center was the wind from the west and northwest. Thus struck by hurricane force wind suddenly and forcefully to both the coast and deep in the fjords, at first in Nordfjord and later in the day right up to the Nord-Trondelag.
Observed wind speeds
Several of the clean air measure collapsed because of the great strain during the hurricane. In addition, no wind gauge shoulders adapted to register the hurricane.
Many of the clean air measure, which was in operation by met.no 's stations in 1992 did not register any higher wind speed (means over 10 min.) And gusts (3-5 sec) than, respectively, 31 m / s and 41 m / s. During the hurricane had wind speeds higher than this in several of the stations. The data is subsequently been carefully analyzed and wind velocity has been extrapolated to stations where the air force was the maximum value.
Strong gale or stronger
During the hurricane, it was observed small storm (> 20.8 m / s) or stronger on the coast from Blarney guy to Bodø in the north, strong wind (> 28.5 m / s) or greater from the Hardangerfjord to Skilnna fire and hurricane (> 32.6 m / s) between the City and Vikna.
Predicted strongest winds during the hurricane were on Svinøy and Skalmen guy, both with 46 m / s (166 km / h). Strongest gusts estimated at 62 m / s (223 km / h) on the same stations. Wind direction was west at all stations.
The table below shows the highest wind speeds (10 min means) and gusts (3-5 sec) recorded or estimated during Hurricane 1 January 1992 (by Aune and Harstveit, 1992).
Station Mean wind (m / s) Wind Gust (m / s)
Hellisøy guy Strong storms, 30 43
Sandane Airport Gale, 18 51
Svinøy Hurricane, 46 62
Vigra Hurricane, 36 55
Molde Airport -- 54
Kristiansund Airport Hurricane, 33 50
Skalmen guy Hurricane, 46 62
Orland luftavn Hurricane, 37 49
Sklinna guy Hurricane, 33 43
Færder guy Strong gale, 22 28
Torungen guy Full storm, 25 --
Swimmingareas Strong gale, 23 --
Lista lighthouse Strong gale, 21 29
Utsira Lighthouse Full storm, 28 38
Ona Hurricane, 45 --
Halten fyr Orkan, 40 55
Northern Archipelago guy Hurricane, 41 --
200 years until the next time?
On the basis of many years of observations and probability calculations, one can estimate the so-called return periods for such strong winds. This is an expression of how often such winds occur. For the northwest coast is the return period for such a strong hurricane which in 1992 estimated at more than 200 years.
Nyttårsorkanen in 1992 is the closest we have in our country will air forces and destruction reminiscent of tropical hurricanes. Nyttårsorkanen would the Saffir-Simpson scale, probably correspond to a category 2 hurricane, that is the same class as the hurricane "Ike" had when it reached the coast of the United States earlier this month. Saffir-Simpson scale used to classify tropical cyclones and hurricanes. The division is based on wind speed around the storm center. Wind speed is here, however, the utility of 1 minute, so it is therefore not directly comparable with observations from Norway.
Hurricane caused very serious damage
Nyttårsorkanen in 1992 is the largest natural disaster in Norway, measured in terms of lost values. Hurricane damaged 50 000 - 60 000 buildings, some of which were completely destroyed.
There was also considerable damage to infrastructure, cultural heritage, aquaculture facilities and not least on the forest. Nearly 3 million cubic meters of wood was air fields or received stem robberies. Compensation payments to forest owners alone was 250 million. The total economic damage was estimated at just over 2 billion. Then deductibles on insurance damage not included, nor the economic losses from various operational problems.
Lack of electricity provided significant operating loss in the business community, and crisis similar provisional energy solutions were in use in some places for a long time. Similarly, emergency conditions have not experienced in this area since the Second World War. Fortunately, the hurricane came at a favorable time when most people were at home, and there was very little traffic at sea, and almost no traffic on the roads.
Tester
